Én mal for tekst, lyd, bilde og video: slik bygger vi tverrmediale saker

Når deltakerne på modulen om tverrmediale fortellinger hører ordet verktøy, tenker mange på redigeringsprogrammer. Vi starter et annet sted: med et ark. Den felles malen for fortellingen er det viktigste materialet vi bruker, og den koster ingenting å lage. Den består av noen få felt som skal fylles ut før noen åpner kamera eller opptaker.

Malen tvinger deg til å skrive ned hva saken egentlig handler om, i to setninger. Deretter beskriver du hva leseren, lytteren og seeren skal sitte igjen med. Dette høres enkelt ut, men det er her de fleste sakene vinner eller taper tid. En sak som ikke kan forklares kort, blir sjelden bedre av å bli klippet i flere formater.

Vi bruker samme mal enten deltakeren jobber med en liten lokalsak eller et fiktivt øvingsmateriale som er tydelig merket som eksempel. Malen er altså ikke knyttet til én sjanger, men til tankegangen bak: én sak, flere innganger.

• Kjernen i saken formulert i to setninger
• Hva hver plattform skal bidra med
• Hvilke kilder som må dokumenteres i alle formater

Malen har fire kolonner, én for tekst, én for lyd, én for bilde og én for video. Under hver kolonne fører du inn hva det formatet kan gjøre best for akkurat denne saken. Tekst er god på sammenheng og bakgrunn. Lyd bærer stemmer og stemning. Bilde fanger ett øyeblikk. Video viser forløp og handling.

Poenget er ikke å fylle alle kolonnene. Noen ganger er svaret at lyd ikke tilfører noe, og da lar vi den stå tom. Det er en like viktig beslutning som å bruke den. Deltakerne lærer at tverrmedial betyr å velge bevisst, ikke å produsere alt overalt.

Nederst på arket ligger en rad for kilder og avklaringer. Her skriver du hvem som er intervjuet, hva som er sjekket, og hva som gjenstår. Samme rad følger saken gjennom alle formater, slik at en opplysning som er rettet i teksten også blir rettet i videoen.

• Fire kolonner: tekst, lyd, bilde og video
• Egen rad for kilder og åpne spørsmål
• Tomme felt er lov når formatet ikke tilfører noe

Vi legger vekt på at du ikke trenger dyrt utstyr for å lære dette. En mobiltelefon med rolig bilde, en liten mikrofon som kan kobles til, og en bærbar maskin med et vanlig redigeringsprogram er tilstrekkelig for øvelsene. Silje Karlsen veileder i video, og hun er opptatt av at lyden ofte avgjør om et opptak er brukbart.

Til tekstarbeidet bruker vi et vanlig tekstdokument og et regneark der kildene føres opp. Til lyd bruker vi opptak fra intervjuøvelser som er gjort med samtykke fra deltakere i kurset. Til bilde er det telefonen som gjelder, med fokus på utsnitt og lys, ikke på kamerateknikk.

Det vi derimot er nøye med, er filnavn og mappestruktur. Når samme sak ligger som tekst, lydfiler, bilder og videoklipp, blir rot raskt en feilkilde. En enkel navnestandard, avtalt på forhånd, sparer mer tid enn et bedre kamera.

• Mobiltelefon og liten ekstern mikrofon
• Tekstdokument og regneark for kildelisten
• Fast navnestandard for alle filer

Vi jobber i en fast rekkefølge, og den er bevisst. Først research og kildearbeid, så malen, deretter intervjuer og opptak, og til slutt produksjon i de formatene malen peker ut. Mange vil gjerne starte med klippingen fordi det er mest synlig, men da risikerer du å bygge på opplysninger som ikke er sjekket.

Når malen er fylt ut, velger vi hovedformatet. Det er formatet som bærer saken fullt ut. De andre formatene blir da utdrag eller utvidelser, ikke kopier. Et kort lydklipp kan for eksempel peke tilbake til hovedsaken i tekst, uten å gjenta den.

I vinterukene, når mørketiden gir lite dagslys i Tromsø, snakker vi også om praktiske ting som lys og lyd innendørs. Mange øvelser flyttes til rom med jevnt lys, og vi øver på å se hva et bilde trenger før vi trykker av.

• Research og kilder før noe annet
• Mal og hovedformat før produksjon
• Utdrag og utvidelser i stedet for kopier

En tverrmedial sak har flere steder der feil kan snike seg inn. Et navn kan staves ulikt i tekst og tekstplate i videoen. Et tall kan avrundes forskjellig i lydmanus og artikkel. Derfor lar vi dokumentasjonen følge malen hele veien, og vi ber deltakerne gå gjennom kildeområdet én gang til før alt leveres.

Dette henger tett sammen med det vi underviser i under rettelser og redaksjonell ansvarlighet. Hvis en feil oppdages etter publisering, må den rettes i alle formater der den forekommer, og rettelsen skal være åpen. Malen gjør det mulig å se hvor en opplysning er brukt.

Vi opptrer her i tråd med Vær Varsom-plakaten, som også gjelder når samme sak lever på flere plattformer. Det som er riktig og nøytralt formulert i teksten, må ikke bli skjevt i en kort videoversjon.

Modulen gir deg en arbeidsmåte, ikke et ferdig produkt du kan love bort. Etter øvelsene har du en utfylt mal, en liten samling materiale i flere formater og en kildeliste du kan forsvare. Du har også erfaring med å velge bort, noe mange synes er overraskende nyttig.

Vi lover ikke jobb eller en bestemt karriere. Det vi kan si, er at deltakere som har jobbet med malen, ofte planlegger sakene sine mer ryddig, også når de senere arbeider med bare ett format.

Alle eksempler vi bruker i undervisningen er tydelig merket og bygger ikke på virkelige nyheter, slik at øvelsen handler om håndverket og ikke om dagens politikk.