
Intervjuer i høstsesongen: planlegg før kalenderen fylles
Sensommeren er tiden for å legge opp intervjuene som skal bære høstens saker. Slik bruker du de rolige ukene på research, spørsmålsrekker og avtaler om sitatsjekk.
Hvorfor de rolige ukene teller
Mot slutten av sommeren er det som regel færre møter, færre frister og flere ledige timer enn resten av året. Det er akkurat den tiden intervjuplanleggingen tjener på. Når høsten kommer, fylles kalenderen raskt av kilder som har lite tid, og da blir forarbeidet ofte det første som kuttes.
Jeg anbefaler kursdeltakerne å bruke disse ukene til å bestemme hvilke saker de faktisk vil jobbe med fremover, og hvem som må snakkes med for å belyse dem. Skriv ned saken i en enkelt setning. Klarer du ikke det, er du ikke klar til å ringe noen.
Et intervju som er planlagt i ro, gir bedre svar enn et som er satt opp i hast. Kilden merker om du har lest deg opp, og den som føler seg tatt på alvor, bruker gjerne mer tid og er mer presis.
- Skriv sakens kjerne i én setning
- List opp hvem som kan belyse den fra ulike sider
- Sett av tid til forarbeid før du tar kontakt
Research som gjør spørsmålene bedre
God research handler ikke om å samle mest mulig, men om å vite hva kilden allerede har sagt og hva som fortsatt er uklart. Les tidligere uttalelser, rapporter og relevante dokumenter, og noter hva som er dokumentert og hva som bare er påstått.
Lag deretter en kort oversikt over hva du allerede vet, hva du må få bekreftet og hva bare kilden kan svare på. Da slipper du å bruke intervjutiden på spørsmål du kunne funnet svar på selv.
I kurset bruker vi konkrete eksempler til denne øvelsen. Poenget er å trene på å skille mellom bakgrunnsstoff og det du trenger fra mennesket du skal møte.
- Skill mellom dokumentert og påstått
- Merk hva bare kilden kan svare på
- Ta vare på kildene til research i et eget notat
Bygg spørsmålsrekken
En spørsmålsrekke fungerer best når den har en tydelig bue. Start med åpne spørsmål som lar kilden fortelle med egne ord, gå så over til de mer konkrete, og spar de vanskeligste til du har skapt en saklig stemning.
Unngå ledende spørsmål og spørsmål som egentlig er påstander. Formuler heller det du lurer på rolig og enkelt. Ett spørsmål om gangen gir klarere svar enn tre i ett.
Ha gjerne to eller tre reservespørsmål klare, men vær villig til å forlate planen hvis kilden tar samtalen i en nyttig retning. Planen er et støtteverktøy, ikke et manus.
- Begynn åpent, avslutt med det vanskelige
- Ett spørsmål om gangen
- Ha oppfølgingsspørsmål klare på forhånd
Avtal rammene med kilden
Før intervjuet bør kilden vite hva samtalen skal brukes til, omtrent hvor lang den blir og hvordan den blir gjengitt. Det er en del av en ryddig omgang med kilder, og det følger tankegangen i Vær Varsom-plakaten om åpenhet overfor dem du intervjuer.
Avklar også om opptak er greit, og si fra hvis du ønsker å bruke sitater ordrett. Sier du det tydelig i starten, unngår du uenighet senere.
Særlig overfor kilder som ikke er vant til media, gjør tydelige rammer samtalen tryggere. Det handler om forutsigbarhet, ikke om å love noe du ikke kan holde.
- Forklar formål og bruk av intervjuet
- Spør om opptak før du starter
- Si hva du gjør med uklare formuleringer
Oppfølging og sitatsjekk
Etter samtalen er jobben ikke ferdig. Skriv ned det viktigste mens du husker det, og merk steder der du er usikker på hva kilden mente. Er noe uklart, er det bedre å ringe tilbake enn å tolke.
Sitatsjekk betyr at kilden får se hvordan ordene hennes eller hans gjengis. Det er ikke det samme som å la kilden redigere saken. Du avklarer at sitatet er riktig forstått, og beholder selv de journalistiske valgene.
Avtal en frist for tilbakemelding som passer sakens tempo, og hold deg til den. Lag gjerne en enkel logg over hva som er sjekket og med hvem.
- Skriv notater samme dag
- Sitatsjekk gjelder gjengivelse, ikke vinkling
- Før logg over hva som er avklart
Et enkelt oppsett for de neste månedene
Sett opp en liten plan med tre ledd: research, intervju og oppfølging. Legg inn realistiske frister for hver sak, og la det være luft mellom dem. Det er bedre å ha få intervjuer som er godt forberedt enn mange som er gjort i løpet av dagen.
Velg en eller to saker å starte med, og bruk de siste sommeruker til å gjøre forarbeidet. Når høsten melder seg, har du allerede kontaktlistene, spørsmålene og rammene på plass.
Denne måten å jobbe på krever ingen spesielt utstyr. Den krever bare at du tar deg tid til å tenke gjennom hva du skal spørre om, og hvorfor.
- Planlegg i tre ledd: research, intervju, oppfølging
- Begynn med få saker
- La det være luft mellom fristene
Sensommeren gir rom til å gjøre intervjuarbeidet ordentlig. Bruk uker uten press til research, spørsmålsrekker og tydelige avtaler med kildene, så står du bedre rustet når høsten fyller kalenderen. Godt forarbeid gir bedre samtaler, tryggere kilder og saker du kan stå inne for. Det er ingen snarvei, men det er en arbeidsmåte som holder over tid.