
Intervjuplanlegging i vinter: fra research til sitatsjekk i praksis
Vi beskriver hvordan modulen Intervjuplanlegging er lagt opp, med vekt på research, spørsmålsrekker, oppfølging og sitatsjekk, og hva du kan gjøre for å være godt forberedt.
Hva modulen handler om
Intervjuplanlegging er en av modulene på currentwaveix, og den følger intervjuet hele veien: fra du får en idé til sitatet er godkjent og saken er ute. Vi starter ikke med spørsmålene, men med hva saken skal svare på. Uten et klart utgangspunkt blir selv et godt intervju en samtale uten retning.
Som uavhengig opplæringsplattform for voksne bruker vi fiktive og tydelig merkede eksempler. Du får altså øve på realistiske situasjoner uten at noen virkelige personer trekkes inn. Det gjør det lettere å prøve, feile og gjøre det om igjen, og å se hvilke valg som gjør intervjuet bedre.
Modulen er skrevet for både nybegynnere og deg som allerede skriver og vil bli tryggere på metoden. Du trenger ikke tidligere erfaring fra redaksjon, men du bør være villig til å skrive ned planen din og la andre lese den.
Research før du ringer
Første del av modulen handler om arbeidet som skjer før du tar kontakt. Du kartlegger hva som allerede er kjent om temaet, hvem som har relevant kunnskap, og hvilke opplysninger du må sjekke selv i stedet for å be intervjuobjektet bekrefte dem. Denne delen henger tett sammen med kildekritikk, men her er målet å bli forberedt, ikke å konkludere.
Vi øver på å lage en kort researchnotis på en side: hva vet vi, hva vet vi ikke, og hva trenger vi fra akkurat denne personen. Notisen blir et arbeidsdokument du kan vise til underveis, og den gjør det enklere å oppdage når et svar avviker fra det du har funnet.
Mange deltakere merker at researchen forandrer hvem de velger å snakke med. En person som først virket selvsagt, viser seg å ha en rolle som passer dårlig til spørsmålet, og en annen kilde dukker opp.
- Skriv ned hva saken skal svare på i én setning
- Skill mellom det du vet, det du antar og det du mangler
- Noter hva som må dokumenteres uavhengig av intervjuet
Spørsmålsrekker som holder
Deretter bygger vi spørsmålsrekken. Vi anbefaler å starte med åpne spørsmål som lar personen forklare med egne ord, og først senere bruke lukkede spørsmål for å få presise svar. Rekkefølgen betyr mye: de enkle og trygge spørsmålene først, de vanskeligste når det er etablert tillit og tid igjen.
Du lærer også å skrive spørsmål som ikke legger svaret i munnen på den andre. Et ledende spørsmål kan gi et fint sitat, men det er sjelden et ærlig bilde av hva personen mener. I øvelsene omformulerer vi slike spørsmål til nøytrale varianter og sammenligner svarene.
Til slutt lager du en plan B. Hva gjør du hvis personen svarer kort, hvis samtalen går i en annen retning, eller hvis intervjuet blir kortere enn avtalt? En slik plan er ikke et manus, men en trygghet som lar deg lytte i stedet for å lete etter neste spørsmål.
- Åpne spørsmål først, presisering etterpå
- Unngå spørsmål som antyder hva svaret bør være
- Lag en kortversjon hvis tiden blir knapp
Oppfølging og lytting
Det beste i et intervju kommer ofte etter at det planlagte er stilt. Derfor øver vi på oppfølgingsspørsmål: å be om et eksempel, å spørre hva som ligger bak et ord, eller å la en pause stå så personen fyller den. Dette krever at du faktisk lytter, og det er vanskeligere enn det høres ut.
I modulen spiller vi korte intervjuer inn mot hverandre og går gjennom notatene etterpå. Vi ser på hvor oppfølgingen manglet, og hvor den ble stilt for tidlig. Slike gjennomganger er ofte mer lærerike enn selve øvelsen, fordi du ser mønstrene i egen praksis.
Vi snakker også om hvordan du tar notater uten å miste øyekontakt, og når en opptaker er en fordel. Valget avhenger av saken og av hva intervjuobjektet er komfortabelt med, og det skal avtales åpent før samtalen begynner.
Sitatsjekk og etisk omgang med kilder
Siste del av modulen gjelder det som skjer etter intervjuet. Sitatsjekk er en avtale mellom deg og kilden om hva som skal leses på forhånd, og hva som ikke kan endres i ettertid. Vi går gjennom hvordan du formulerer dette tydelig, slik at begge vet hva de kan forvente.
Vi tar utgangspunkt i Vær Varsom-plakaten når vi diskuterer kildenes stilling. En erfaren talsperson og en person som sjelden uttaler seg offentlig bør ikke behandles likt, og du må vurdere hvilke konsekvenser publisering kan få for den som stilles spørsmål.
I øvelsene arbeider du med fiktive tilfeller der kilden angrer på noe de har sagt, eller ber om å få trekke et sitat. Det finnes sjelden ett riktig svar, men det finnes en prosess som er åpen, nøytral og dokumentert, og den øver vi på.
- Avtal rammene for sitatsjekk før intervjuet
- Skriv ned hva som er avtalt
- Vurder særlig hensyn til uerfarne kilder
Slik forbereder du deg
Hvis du vurderer modulen, kan du gjøre noe nyttig allerede nå. Velg et tema du er nysgjerrig på og skriv ned tre ting du vil ha svar på. Prøv deretter å formulere et åpent spørsmål for hver av dem. Det er et lite arbeid, men det gir en god pekepinn på hvor du står.
Tenk også på hvem som kunne vært interessante å snakke med, og hva du ville trengt å vite før du tok kontakt. Du trenger ikke finne virkelige personer for dette: oppgaven er å øve på tankegangen, ikke å gjennomføre intervjuet.
Realistisk utbytte er økt trygghet i planlegging og bedre oversikt over egne arbeidsvaner. Modulen gir ingen garantier for jobb eller sertifisering, men den gir deg en arbeidsmetode du kan bruke videre i skriving, lyd og video.
Et godt intervju er sjelden et resultat av flaks eller sterk personlighet, men av forberedelse, lytting og ryddig oppfølging. Det er dette modulen Intervjuplanlegging øver på, steg for steg og med fiktive eksempler som gjør det trygt å feile. Utbyttet er en arbeidsmetode du kan ta med deg videre, uansett om du skriver for en redaksjon, en organisasjon eller bare for deg selv.