Manuell sjekk eller verktøystøttet verifisering: hva bør du velge først?

Når du skal vurdere en opplysning, finnes det i praksis to hovedveier. Den første er manuell gjennomgang: du leser kilden i sin helhet, finner opphavet, ringer eller skriver til en person som kan bekrefte, og noterer underveis hva du fant. Den andre er verktøystøttet verifisering, der du bruker søk, omvendt bildesøk, metadata og arkivtjenester for å få et raskt første bilde av om noe holder.

Begge hører hjemme i modulen Kildekritikk og verifisering, og begge brukes av dem som jobber redaksjonelt. Spørsmålet i denne teksten er ikke hvilken som er best i seg selv, men hvilken du bør lære først og hvordan de bør samarbeide. Jeg skriver som instruktør i video og tverrmedial produksjon, der materiale ofte kommer inn raskt og i ulike formater, så sammenligningen er hentet fra den delen av undervisningen.

Den manuelle veien tvinger deg til å forstå materialet. Du må lese hele dokumentet, ikke bare utdraget som ble sendt deg, og du må stille spørsmål ved hvem som har skrevet det, hvorfor og for hvem. Den lærer deg også å legge merke til det som mangler: en dato som ikke stemmer, en kilde som aldri nevnes, et sitat uten sammenheng.

Svakheten er tid. En grundig manuell sjekk kan ta en halv dag for en enkelt opplysning, og den avhenger av at du kommer i kontakt med de riktige menneskene. I sommerukene er mange utilgjengelige, og svar lar vente på seg. Den er også sårbar for din egen bekreftelsesskjevhet: finner du det du håpet på, slutter du gjerne å lete for tidlig.

• Gir dyp forståelse av kilden og dens sammenheng
• Egner seg for dokumenter, avtaler og muntlige påstander
• Tar tid og krever at andre svarer deg
• Krever disiplin for å ikke stoppe ved første bekreftelse

Verktøy gir fart. Et omvendt bildesøk kan på noen minutter vise om et bilde har vært brukt tidligere, og metadata kan fortelle noe om når og hvordan en fil ble laget. For deg som ofte får tilsendt video og bilder fra tredjeparter, er dette en naturlig første sil som fjerner det åpenbart feilmerkede før du bruker mer tid.

Faren er falsk trygghet. Et verktøy som ikke finner noe, har ikke bevist at noe er ekte, og metadata kan fjernes eller endres. Treffene må tolkes, og tolkningen krever nettopp den kildekritiske tenkningen som den manuelle veien trener. Deltakere som starter med verktøyene, har en tendens til å stole på svaret i stedet for å spørre hva svaret faktisk viser.

• Rask første sortering av bilder og video
• Nyttig når mye materiale kommer samtidig
• Tomt søkeresultat betyr ikke at noe er bekreftet
• Svarene må tolkes av noen som kan faget

I øvelsene våre bruker vi konkrete materialer fra reell redaksjonell praksis, for eksempel et bilde som angivelig viser en lokal hendelse men som er satt sammen av to ulike situasjoner. Deltakere som begynner med verktøy, finner ofte en løsning raskt, men har vanskelig for å forklare skrittene i etterkant. De som begynner manuelt, bruker lengre tid, men leverer en tydeligere dokumentasjon av hva de gjorde.

Dokumentasjon er en kjerne i modulen. Du skal kunne vise hvordan du kom frem til det du publiserer, og da er rekkefølgen viktig. Den som kan forklare hvorfor en kilde ble vurdert som pålitelig, står sterkere når en leser eller en redaktør stiller spørsmål, og når det senere viser seg at noe må rettes.

Anbefalingen er enkel å si og vanskeligere å følge: lær den manuelle tilnærmingen først, og legg verktøyene oppå. Når du forstår hva en solid kilde er og hvilke spørsmål som må stilles, blir verktøyene hjelpemidler i stedet for fasit. Du vet hva et treff betyr og hva fraværet av treff ikke betyr.

I praksis betyr det at du i hver sak starter med å stille de grunnleggende spørsmålene: hvem sier dette, hvordan vet de det, og hva kan bekrefte eller avkrefte det. Deretter bruker du verktøy for å spare tid på de delene som egner seg. Når tiden er knapp, tar du verktøyene først for å sortere, men du markerer tydelig hva som gjenstår å bekrefte manuelt før noe publiseres.

• Spør først, søk etterpå
• Bruk verktøy til sortering, ikke til å avgjøre
• Skriv ned hvert steg mens du går
• Marker hva som ikke er bekreftet ennå

Sommeren er en god tid for å øve, fordi tempoet ofte er lavere og du kan ta deg tid til å gjøre begge deler på samme materiale. Velg et fiktivt eller tydelig merket eksempel, sjekk det først manuelt og noter hva du konkluderer med. Kjør deretter de samme opplysningene gjennom verktøyene og sammenlign. Der de to ikke stemmer overens, har du funnet noe å lære av.

Gjenta øvelsen med ulike typer materiale: et dokument, et bilde, en kort video og en muntlig påstand. Du vil se at de to veiene har ulik tyngde avhengig av format. Skriv en kort logg etter hver øvelse om hva som tok tid, hva som overrasket deg og hvor du var nær ved å stole på noe du ikke hadde sjekket.