Sjekkliste før du velger kurs i videojournalistikk

Mange som tar kontakt har et uklart bilde av hva de vil bruke video til. Før du bestemmer deg, skriv ned én setning om hva du ønsker å kunne etter modulen. Vil du lage korte reportasjer til et lokalt formål, supplere tekstsakene dine med bilder i bevegelse, eller bare forstå hvordan et videoprodukt blir til? Svaret avgjør hvor mye av øvingene som kommer til å gi deg nytte.

Modulen i videojournalistikk handler om å planlegge, filme og klippe korte videoreportasjer med enkelt utstyr. Den er altså ikke et kurs i filmatisk uttrykk eller avansert etterarbeid. Hvis målet ditt ligger der, vil du savne noe. Hvis målet er å fortelle en sak tydelig og ryddig i et kort format, er du på riktig sted.

Jeg anbefaler å se for deg én konkret sak du kunne tenke deg å lage, helst fra eget miljø og uten noe sensitivt. Den kan fungere som prøvestein gjennom hele sjekklisten under.

• Skriv ned målet ditt i én setning
• Velg ett tenkt eksempel du kan teste alt mot
• Avklar om du vil lage selv eller bare forstå håndverket

Du trenger ingen erfaring med kamera eller klipping for å følge modulen. Det som hjelper, er at du har en grunnleggende forståelse av hvordan en sak bygges opp: hva som er hovedpåstanden, hvem som kan belyse den, og hva leseren eller seeren trenger å vite. Har du gjort noe journalistisk arbeid før, er det en fordel, men det er ikke et krav.

Det som derimot er nyttig, er en viss vilje til å prøve og feile. Video er et håndverk der de første forsøkene sjelden blir gode. Lyden er for svak, bildet er skakt, og klippet tar dobbelt så lang tid som planlagt. Det er helt normalt, og det er nettopp dette vi øver på i modulen.

Vær ærlig med deg selv om hvor komfortabel du er med å bruke teknisk utstyr. Trenger du litt ekstra tid på det praktiske, er det ikke noe problem, men det bør du vite før du setter av kveldene.

• Ingen forkunnskaper i film eller klipping kreves
• Grunnforståelse for hvordan en sak bygges er en fordel
• Vilje til å prøve og feile er viktigere enn utstyr

Modulen er lagt opp rundt enkelt utstyr, og det er ment bokstavelig. En moderne mobiltelefon med et ryddig kamera holder langt. Det som oftere gjør forskjellen, er et lite stativ eller en annen måte å holde bildet stødig på, og en enkel løsning for lyd. Dårlig lyd ødelegger en reportasje raskere enn middels bilde.

Før du går i gang, sjekk hva du allerede har tilgjengelig, og hvilket klippeprogram du kan bruke på din egen maskin. Du trenger ikke kjøpe noe nytt for å begynne. Det er bedre å lære deg å få mest mulig ut av det du har, enn å bruke penger på utstyr du ikke vet om du kommer til å bruke.

Spør også deg selv hvor du skal filme. Trenger du tilgang til et rolig rom for intervjuer, eller kan du bruke hjemmet ditt? Små praktiske spørsmål som disse avgjør om øvingene blir en glede eller en kamp.

• Telefon, stativ og enkel lydløsning er et godt utgangspunkt
• Sjekk hvilket klippeprogram du har tilgang til
• Finn et rolig sted du kan filme og øve

Video tar mer tid enn de fleste regner med. Et reportasjeklipp på to minutter kan kreve flere timer fra idé til ferdig fil, og mye av tiden går til planlegging og sortering av opptak, ikke selve filmingen. Når du vurderer om modulen passer, bør du derfor se på kalenderen din med realistiske øyne.

Sett av tid til både undervisning og egne øvinger. Det er i øvingene du lærer mest, og de lar seg ikke gjøre på tjue minutter mellom to andre gjøremål. Mange voksne deltakere har jobb og familie ved siden av, og da er det klokere å velge en periode med litt luft enn å presse inn kurset i en travel høst.

Hvis du er usikker, er det bedre å utsette enn å starte halvhjertet. Du får mer igjen for modulen når du kan gi den oppmerksomhet over tid.

• Regn med mer tid til etterarbeid enn til filming
• Sett av tid til egne øvinger mellom samlingene
• Velg en periode du faktisk har kapasitet i

Video gjør etiske spørsmål mer synlige. Ansikter, stemmer og steder kan kjennes igjen, og den du filmer har rett til å vite hva opptaket skal brukes til. I undervisningen går vi gjennom samtykke, hensyn til dem som er med, og hvordan Vær Varsom-plakaten gjelder også for levende bilder.

Se for deg hvordan du vil forholde deg til dette i egen praksis. Hva gjør du hvis noen angrer på at de ble filmet? Hvordan sørger du for at klipping ikke endrer meningen i det en person sa? Slike spørsmål er ikke teknikk, men de avgjør om reportasjen din er til å stole på.

I undervisningen øver vi på vanskelige situasjoner i trygge, kontrollerte rammer, slik at ingen reelle personer blir involvert. Det gjør det tryggere å gjøre feil og lære av dem.

• Samtykke og tydelighet om bruk av opptak
• Klipping som ikke endrer meningen i det som ble sagt
• Vær Varsom-plakaten også for levende bilder

Etter modulen kan du planlegge en kort videoreportasje, filme den med enkelt utstyr og klippe den til et ryddig resultat. Du vil ha en arbeidsmåte du kan bygge videre på, og du vil vite mer om hva som skiller en gjennomtenkt reportasje fra et tilfeldig opptak.

Modulen gir ingen garanti for jobb eller oppdrag, og den gjør deg ikke til en ferdig videojournalist på noen uker. Det tar tid å bli god, og det kommer med praksis. Det du får, er et solid utgangspunkt og tilbakemelding fra en instruktør som kan hjelpe deg å se hva du bør øve mest på.

Tenk på modulen som en måte å komme i gang på med struktur, ikke som et ferdig sluttpunkt. Det gjør det lettere å vurdere om den passer for deg akkurat nå.

• Du kan planlegge, filme og klippe en kort reportasje
• Ingen garanti for jobb eller oppdrag
• Et utgangspunkt å bygge videre på, ikke et sluttpunkt