Slik sjekker du en kilde steg for steg før du publiserer

Før du vurderer en kilde, må du vite nøyaktig hva som skal sjekkes. Skriv påstanden ned som én setning, uten adjektiver og uten tolkning. Mange feil oppstår fordi en vag formulering føles sann, selv om ingen har sagt akkurat det. Del påstanden i deler: hvem gjorde hva, hvor, når og med hvilket omfang. Hver del kan ha ulik kilde og ulik sikkerhet.

I kursene våre øver deltakerne på å skille mellom en opplysning, en vurdering og en antakelse. En opplysning kan sjekkes mot noe utenfor kilden. En vurdering sier noe om hva noen mener. En antakelse mangler dekning. Når du har sortert dem, ser du raskt hvor mye av teksten som faktisk hviler på noe, og hvor du må grave videre.

Det er et lite arbeid, men det sparer tid senere. Du slipper å lete bredt og går i stedet målrettet etter dokumentasjon for hver enkelt del. Har du fem deler, kan du ofte oppdage at to av dem allerede er godt dekket, mens én står helt uten støtte.

• Formuler påstanden i én nøktern setning
• Del den i hvem, hva, hvor, når og omfang
• Merk hva som er opplysning, vurdering og antakelse

Spør først om kilden var til stede eller har det fra andre. En førstehåndskilde har sett eller gjort noe selv. En andrehåndskilde gjengir. Begge kan være nyttige, men de veier ulikt, og leseren bør kunne se forskjellen i teksten din. Merk deg også hvor lenge det er siden hendelsen, for minner endrer seg og detaljer glir.

Se så på kildens interesse. Alle har en, og det er ikke det samme som at kilden tar feil. En talsperson for en organisasjon vil gjerne fremstille saken fordelaktig, og en nabo i en konflikt har egne grunner. Spørsmålet er om interessen kan ha påvirket det som ble sagt, og om du har noe annet å holde det opp mot.

Test også kompetansen. Har kilden faktisk faglig grunnlag for det som påstås, eller uttaler vedkommende seg utenfor sitt område? Noter svarene dine underveis. Et kort kildeark med navn, rolle, nærhet til saken og mulig interesse gjør vurderingen lettere å forklare for en redaktør eller en medstudent.

• Førstehånds eller andrehånds kilde?
• Hvilken interesse kan kilden ha i saken?
• Har kilden faglig grunnlag for utsagnet?

To kilder som sier det samme, er ikke nødvendigvis to bekreftelser. Hvis begge har det fra samme opprinnelse, har du egentlig én kilde i to kostymer. Prøv å spore opplysningen bakover: hvor kom den først fra, og hvem har gjentatt den siden? Ofte ender sporet i et dokument, en måling eller en enkelt person.

Let etter bekreftelse som kommer fra en annen vei. Det kan være et offentlig register, en protokoll, et originalt datasett eller en person som ikke kjenner den første kilden. Jo mer ulik veien er, desto sterkere er bekreftelsen. Ta også med det som taler imot. Å lete bare etter støtte er en vanlig felle, og den kalles bekreftelsesskjevhet.

I øvelsene våre bruker vi eget undervisningsmateriale som er utviklet for kurset, slik at du kan trene på sporingen uten at noe virkelig menneske blir berørt. Du får en påstand, tre dokumenter og et rotete forløp, og skal avgjøre hvor mange uavhengige spor som faktisk finnes.

• Spor opplysningen tilbake til opprinnelsen
• Skill mellom gjentakelse og uavhengig bekreftelse
• Led aktivt etter det som motsier påstanden

Et dokument kan være ekte og likevel misvisende. Se på avsender, dato, versjon og om det er hentet ut av en lengre sammenheng. Spør om du har hele dokumentet eller bare et utdrag. Hvis noe er sendt til deg uten opphav, må du behandle det som en opplysning som ennå ikke er verifisert.

Bilder krever eget arbeid. Sjekk når og hvor bildet er tatt, og om det har vært brukt i andre sammenhenger tidligere. Bakgrunnsdetaljer som skilt, vær og skygger kan stemme eller ikke stemme med det som påstås. Vær forsiktig med å trekke sterke slutninger av enkeltdetaljer alene.

Sitater bør kontrolleres mot opptak eller notater, og helst leses opp for den som har sagt dem når det er rimelig. Se at ordlyden ikke er forkortet slik at meningen endres. Dette henger sammen med god presseskikk, og Vær Varsom-plakaten er et naturlig referansepunkt når du er i tvil om hvor grensen går.

• Dokument: avsender, dato, versjon og helhet
• Bilde: tid, sted og tidligere bruk
• Sitat: kontroller mot opptak og meningsinnhold

Verifisering som ikke er skrevet ned, er vanskelig å stå inne for. Før en enkel logg: hva du sjekket, hvilken kilde du brukte, når du gjorde det, og hva du fant. Skriv også hva du ikke klarte å bekrefte. Loggen trenger ikke være pen, men den må være lesbar for en annen person.

Logg hvem du har snakket med og hvilke dokumenter du har sett, med filnavn eller henvisning. Hvis en kilde ber om å være anonym, noter hvorfor du mener det er forsvarlig, og hvem hos dere som kjenner identiteten. Slike valg skal kunne forklares i etterkant uten at du må huske detaljene.

Gode notater gjør også rettelser enklere. Oppdager du en feil, kan du gå tilbake til sporet og se nøyaktig hvor den slapp inn. I kurset bruker vi en enkel mal med tre kolonner: påstand, bekreftelse og sikkerhetsgrad, slik at du ser på ett blikk hva som står fast og hva som henger løst.

• Logg kilde, dato, funn og det du ikke fikk bekreftet
• Noter begrunnelsen for eventuell anonymitet
• Bruk tre kolonner: påstand, bekreftelse, sikkerhet

Ikke alt blir fullt bekreftet innen fristen. Da er valget ikke mellom å publisere og å la være, men om du kan formulere deg slik at teksten står i forhold til det du vet. Skriv hva som er dokumentert, hva som er påstått, og hva som er uavklart. Bruk presise verb som «viser», «hevder» og «ifølge».

Sett en grense for deg selv på forhånd. Hvilket minimum av dekning kreves for at en opplysning kan stå som fakta? Hvilke kan bare gjengis med tydelig kildehenvisning? Slike regler gjør beslutningen mindre avhengig av tidspress og magefølelse, særlig når du er alene om saken.

Til slutt: gå gjennom teksten en gang til med bare faktapåstandene i blikket. Hver av dem skal kunne knyttes til en linje i loggen din. Finner du en som ikke kan det, enten stryk den, svekk den eller gå tilbake og sjekk på nytt.

• Skill dokumentert, påstått og uavklart i teksten
• Fastsett dekningskrav før du begynner
• Knytt hver faktapåstand til en linje i loggen