Videojournalistikk: vanlige feil og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser hos kursdeltakere er at kameraet kommer frem før saken er formulert. Man drar ut, filmer det som ser interessant ut, og håper at en historie dukker opp i klippeprogrammet. Resultatet er mye materiale og lite innhold som hører sammen. En videoreportasje på to minutter trenger en påstand eller et spørsmål som bærer den, ellers blir den en rekke pene bilder uten retning.

Skriv derfor én setning før du skrur på utstyret: hva skal seeren forstå når videoen er ferdig? Denne setningen er ikke en tittel, men et arbeidsverktøy. Den hjelper deg å velge hvem du skal snakke med, hvilke steder du må besøke og hva du kan la ligge.

I kurset øver vi på å skrive denne setningen, og så gjøre den om til en enkel liste over bilder og lyder som må med. Listen er kort, gjerne åtte til ti punkter, og den kan endres underveis. Poenget er at du møter virkeligheten med en plan, ikke at du følger planen blindt.

• Formuler saken i én setning før opptak
• Lag en kort bildeliste, ikke et manus
• Tillat deg å endre planen når fakta tilsier det

Mange bruker mest tid på bildet og nesten ingen på lyden. Likevel tilgir seere dårlig bilde langt lettere enn knitrende, utydelig eller ujevn lyd. Med enkelt utstyr, som en telefon eller et lite kamera, er innebygd mikrofon ofte for langt unna den som snakker, og vind og trafikk tar over.

Gå nærmere, eller bruk en enkel ekstern mikrofon hvis du har en. Test før intervjuet: ta opp ti sekunder, sett på hodetelefoner og lytt. Velg gjerne et sted uten kjøleskap, ventilasjon eller åpne vinduer. Late høstkvelder med regn mot taket kan ødelegge et ellers godt opptak.

Ta også opp et halvt minutt med stillhet på stedet, såkalt romlyd. Den kan legges under klippene senere slik at overgangene ikke føles som hull. Dette er et lite grep som gjør en amatørmessig video mer samlet.

• Test lyden med hodetelefoner før intervjuet
• Hold mikrofonen nær den som snakker
• Ta opp romlyd på stedet til bruk i klippingen

Når kameraet går, blir mange stive. Spørsmålene leses fra et ark, øyekontakten forsvinner, og svarene blir korte og forsiktige. Seeren ser en person som blir avhørt, ikke en som forteller. Det hjelper lite å ha gode spørsmål hvis situasjonen ikke gir rom for et ærlig svar.

Bruk noen minutter på en vanlig samtale før du begynner å ta opp. Forklar hva videoen skal brukes til, hvor lang den blir og at personen kan be om å ta et svar om igjen. Hold spørsmålene åpne, og stol på stillheten etter et svar: ofte kommer det beste i neste setning.

Husk at samtykke og åpenhet hører med. Si tydelig at du filmer, og avklar om personen skal få se sitatene før publisering. Vær Varsom-plakaten legger vekt på respekt for dem du omtaler, og det gjelder også i et kort videoklipp.

• Snakk uformelt noen minutter før opptak
• Still åpne spørsmål og la stillheten stå
• Avklar samtykke og bruk før du publiserer

Et annet vanlig problem er at hele videoen består av ett og samme bilde: en person i halvnært format som snakker. Det blir tungt å se på, og du har ingenting å klippe til når et svar må kortes ned. Seeren trenger også bilder som viser stedet og det som omtales, ikke bare ordene om det.

Tenk i tre størrelser: et totalbilde som viser hvor vi er, et halvnært bilde av handlingen og et detaljbilde, for eksempel hender, et skilt eller et dokument. Film hver av dem i minst ti sekunder, uten å røre kameraet unødvendig. Stabile bilder klipper bedre enn svevende.

Dekningsbilder, ofte kalt B-roll, må også være ærlige. Et bilde som antyder noe annet enn det som er sagt, kan gi et skjevt inntrykk. Merk på stedet hva bildene faktisk viser, så du ikke må gjette når du sitter i klippeprogrammet uker senere.

• Film totalbilde, halvnært og detalj
• Hold hvert bilde stabilt i minst ti sekunder
• Bruk dekningsbilder som stemmer med det som sies

Når man endelig sitter med materialet, er fristelsen stor til å bruke effekter, musikk og overganger for å skjule at innholdet er tynt. Resultatet virker ofte uferdig og noen ganger manipulerende. Sterk musikk under et alvorlig intervju kan for eksempel farge hvordan seeren oppfatter det som sies.

Start heller med det som må fortelles. Legg først lydsporet med de viktigste svarene i riktig rekkefølge, og dekk så med bilder. Kutt det som gjentar seg. En kort reportasje tåler sjelden mer enn tre eller fire sitater, og hvert sitat bør gjøre noe nytt.

Les også gjennom hvor du har klippet i et svar. Fjerner du en setning, endres meningen da? Å korte ned er greit, å snu betydningen er det ikke. Hvis du er i tvil, send klippet til kilden og spør om det gjengir det hun eller han mente.

• Bygg lydsporet først, dekk med bilder etterpå
• Hold musikk og effekter nøkterne
• Kontroller at nedkorting ikke endrer meningen

Mange avslutter ved å eksportere filen og legge den ut. Men en video inneholder påstander, navn, stedsangivelser og tall, og alt dette kan være feil. Gå gjennom ferdig klipp med en enkel sjekkliste: stemmer navnene, titlene og stedene, er tall og datoer riktige, og er det klart hvem som har laget videoen.

Bestem også på forhånd hva du gjør hvis noe viser seg å være galt. En åpen rettelse, som er synlig og forklarer hva som er endret, er bedre enn en stille retting. Dette er også en del av den redaksjonelle ansvarligheten vi underviser i, og vi øver på det på fiktive eksempler som er tydelig merket.

Til slutt: se videoen én gang uten lyd og én gang med lukkede øyne. Uten lyd må bildene fortelle noe. Uten bilde må lyden være forståelig. Hvis begge testene går bra, er du et godt stykke på vei.

• Sjekk navn, titler, steder og tall før eksport
• Skriv hvem som har laget videoen
• Ha en plan for åpen rettelse